Nå er det 4 uker siden Kilimanjaroturen og vi har fått vasket opp og pakket sammen ullundertøy, boblejakke, lue, balaclava og votter, og har tatt i bruk shorts og bikini igjen. Kjenner at jeg ikke helt forstår at jeg har vært på toppen av Kilimanjaro, det er så mange inntrykk her at det går nok ikke opp for meg før jeg har kommet hjem og har fått tenkt på hva jeg har opplevd.
Ukene går fort. Noen av oss har, helsemessig sett, hatt bedre dager enn andre, men det virker å gå på skift. Ellers har vi hatt en ny klasse i to uker. Jeg har vært i 1. klasse – altså 7- 8åringer. Det er utfordrende å lede undervisning til denne aldersgruppa, særlig med tanke på at disse barna er over barnehagealder. Ikke nok med det, denne uka ble vi vurdert av verts- colleget. Det gikk vel greit med oss alle sammen. De siste to ukene har jeg vært i småklassen, 2-åringer som teller til 20 og kan hele alfabetet. Ikke helt norsk pedagogikk i forhold til tilsnakk og straff heller… Vanskelig å se, en gang endte det med at jeg tok med meg jenta ut, før læreren rakk å slå enda mer. Hadde en lang diskusjon med læreren etterpå, vet ikke helt om de forstår hva annet de kan gjøre. Forhåpentligvis ser de at man ikke bestandig må slå.
Vi har feiret bursdag! Hurra! =) Middag på kinesisk restaurant, marked i Mwenge og kino etterpå. Harri og Walter kom og møtte oss på samaki samaki og overrasket med et kjempefint masaii-par i tre. Jentene hadde laget krone og dikt – kjempekoselig! Vi feiret med sangria og rose.
Lørdag var vi i badeland, Wet’n Wild. Turistboka skrøt av 22 skiler, vi så 16, noe som i og for seg er helt greit, dersom de hadde vært i drift. Av de som var brukbare, var to åpne, resten var barneskiler. Så vi tok dem.. en lignet magasuget, den andre var ei tunnel- sklie. Det ble vann- volleyball for det meste og det var en fin lørdag. På vei hjem, i trafikk-køa, ble mobilen min stjålet. Røsket ut av hånda mi, av ei hånd gjennom vinduet. Helt ufattelig. Som om ikke det var nok fikk vi motortrøbbel på vei hjem fra utestedet vi var på etterpå. Så da ble det taxi hjem.
Ei helg dro vi med ferje over til Kigamboni, på en campingplass – Mikadi. Der overnattet vi i telt og hele helgen har vi nynnet Tanzanias største hit: Mr. Chocolate flavour med den meget treffende tittelen Oyoyo. Trivelig tur på et virkelig avslappende sted, hvor vi kunne sole oss uten å være en attraksjon for lokalbefolkningen. Der var det flere wazungoer og lokalbefolkning i skjønn forening. Vi dro sammen med fire gutter, men bare to ble igjen. Men, vi ble kjent med to veldig trivelige svensker. Dette er et sted vi vil dra tilbake til. Det virket som en perfekt plass å lese og gjøre skolearbeid på.
Patrick har introdusert oss for mange kamerater, så vi begynner å få en ganske stor omgangskrets. Det gjør at vi trenger litt tid til å treffe dem, både midt i uka og i helgene. Det er foreløpig bare gutter og de synes det er stas å ta oss med rundt omkring her i Dar es Salaam. Noen frierier er det blitt, men jentene har avslått høflig, men bestemt.
Tida går kjempefort, vi har bare 5 uker igjen og vi har lagt planer for nesten alle helgene fram til hjemreise. Vi har bare 2 uker igjen av skolepraksisen, 1 ny klasse. Veldig spesielt å rotere så ofte som vi gjør, vi rekker bare å så vidt bli kjent med barna før vi skal i en ny klasse. Vi har lyst til å ta med en klasse på utflukt en dag, men det blir nok etter safarituren. Vi får se hva vi greier å få gjennomført.
Siste internettnytt er at en av gutta har prøvd sitt eget modem på sin egen mac, hjemme hos oss – og det virka ikke. Vi bor antagelig så avsides til at det ikke er noe god dekning for internett. Derfor har vi funnet en annen løsning. Siden vi kommer på skolen så tidlig som vi gjør, kan vi like gjerne ta med en pc og modemet. Så da har vi en liten mulighet hver dag for å sjekke mail og slikt.