Da er vi kommet til april. Tida går kjempefort, det er faktisk bare tre uker til vi er hjemme igjen.
Nest siste fredag i praksis tok vi med en hel klasse på stranda, for å gjøre noe annerledes. Det satte både barn og voksne stor pris på. Tror ikke det er kultur for utflukter og turer her, noen av lærerne og foreldrene mener at barna ikke kan være ute i løpet av skoledagen, da blir barna nemlig syke.. Da er det mye bedre å holde små barn inne på et lite klasserom, hvor de ikke får lov til å gjøre annet enn å sitte stille på matta og leke med den leken de har valgt, eller gjøre alfabetoppgaver i arbeidsboka.



Så ut på tur, aldri sur. 18 barn, 2 lærere og 4 studenter på tur i skolens minibuss. Vel framme på stranda fikk barna leke og plukke skjell, vasse i vannkanten og spise matpakke. Matpakkekulturen her er også en litt annen enn i Norge, innholdet i matboksene her består av chips, vårruller, sambosa, stekt egg eller rett og slett en pose med potetgull, en KitKat- sjokolade eller en brusboks. Vi hadde med vannmelon og banan og det ble like populært. På veien hjem var det stille i bussen, barna satt med store smil, det var tydelig at dette var en bra opplevelse for dem. Da er det også verdt å nevne at disse barna kommer fra, stort sett, rike og velstående familier. Likevel er det noe så lite som skal til for å gjøre de glade. Det kan hende at det ikke er noen kultur for å dra på stranda og leke.
Mandag og tirsdag hadde vi etterarbeid, barna fikk lage akvarium av en stor pappeske. Barna fikk klippe, lime og male. Det var trivsel!



Søndag dro vi til kirken for en ny tanzaniansk opplevelse! Koret var allerede i gang da vi kom, solosang og korsang, og vi tenkte: ”Dette blir en fin gudstjeneste..” Så var det slutt på synging og trivelige greier, nå var det tid for messing, bønn og slikt. I de neste 2,5 timene skjønte vi ingenting, annet enn at høytalerne i dette lokalet er sprengt med god grunn. Først pratet en mann på engelsk, så oversatte tolken til swahili. Etter ble det motsatt, først en setning på swahili, så oversettelse på engelsk, men før han rakk å bli ferdig ble han avbrutt av han som prata swahili. Så alt fløt sammen og ble bare bråk. Mot slutten av den tredje timen tok alle fram svettekluten sin, holdt den opp mot taket, lukka øynene, så la de kluten på hodet mens presten ba. Ble litt vanskelig å holde latteren tilbake i det man står midt i en klynge med mennesker med svetteklut på hodet, litt uvitende om hva man selv holder på med. For sikkerhetsskyld la vi kluten på hodet vi og.. Har vi ikke fått en velsignet svetteklut nå, så vet ikke jeg hvordan man skal skaffe en..

Fredag sa vi farvel til alle lærere og barn på praksisskolen. Det er fint å være ferdig der, men det var vanskelig å dra fra barna. De fikk litt formingsutstyr og to story-books fra oss, slik at det kan bli litt variasjon i historielesinga. Nå venter vi på praksisplass på et barnehjem de siste ukene før påske.

I helga var vi ute og testet livet i Dar es Salaam. Her holder man seg ikke på et sted, så vi var innom 3 steder før det ble tid for å se seg hjemover. Ellers har vi vært i Kariakoo, sentrum av Dar og sett i shoppinggatene. Masse folk.
Nå holder vi til i Kigamboni, på Mikadi beach camp, hvor vi var tidligere i vinter. Her skriver vi rapporter og oppgaver, har strøm, vann i springen og ikke minst: internett! Vi har fått pratet med kjentfolk på Skype og oppdatert oss på facebook. Vi har det flott! I morgen drar vi tilbake til Mbezi. Vet ikke om det er så flott.. Men det er en del av afrikaopplevelsen det også, ville ikke vært det foruten!

Safari referat

Nå er det tre uker siden safarien, men det kan vel være verdt å skrive om den likevel.

På torsdag reiste vi til Arusha, litt nord for Moshi, en busstur på 10 timer. Natt til fredag bodde vi på hotell og fredag startet safarituren vår. Vi dro sammen med studentene i Korogwe, så vi var åtte til sammen, en gutt og sju jabbsjurer. Vi kjørte to biler, Landcruisere med takluke.
I Lake Manyara var det mange dyr, aper, giraffer, zebraer, flodhester, antiloper, fugler, gnu og elefant. Elefantmøtet var dagens høydepunkt, den kom gående mot bilen for å finne brukbart gress, stoppet 3 meter unna og spiste det den hadde funnet. Må nok innrømme at pulsen var ganske høy på det tidspunktet. Det var en 30 år gammel dame, hun fikk navnet Laura.



Den natten la vi på et gjestehus ved Lake Manyara, lørdag startet vi ferden til Serengeti. For å komme til Serengeti må man igjennom Ngorongorokrateret. Turen tok ganske mange timer og det var mest sand å se etter at vi hadde passert krateret. Inne i Serengetiområdet var det enda mer dyr, men her måtte vi lete litt mer etter dem. Vi så de samme dyrene som fredag, bare i større flokker og nærmere. Vi så en leopard som lata seg i et tre og en flokk hunn-løver som lata seg ved siden av et tre. Hyener og vortesvin løp over veien like foran bilen, det samme med gazeller, antiloper og zebra. Den kvelden skulle vi sove i telt. Spennende, her var det advarsler på campen om at man ikke skulle forlate området pga sikkerhet. Jeg tror det var vakter på campen, så vi følte oss så trygge som man kan føle seg midt inne i løvens territorium. Like før middag tok vi en liten runde med bilen, en gnuflokk på ca 300 dyr hold sammen med en zebraflokk på ca 100 like utenfor campen. Når 400 dyr løper, da høres det.. Plutselig var vi omringet av gnu og zebra, snøftende og kvinende. De var obs på trusler, så vi kom ikke som noen overraskelse på dem. Vi ventet i spenning på hva som skulle skje, kanskje kom det en løve? Det var i jakttida for hunnløvene, så vi ventet og ventet. Etter en liten time kjørte vi tilbake, vi så ingen løve, men en nydelig solnedgang over Serengetis sletter.



Vi hørte snøft og kvin hele natten, akkompagnert av hyenehyl og løvebrøl. Tidlig på morgenen hørte vi flokken forlate området, trampelyden hørtes lenge. Det var jakt-tid for løven. Hyenene var ute etter en smaksprøve. Vi fikk frokost og satte oss spente inn i bilen for dag 3 av safarien. Vi kjørte litt rundt før vi stoppet ved en elv. På den andre siden lå løvemor og voktet på barna. Etter hvert så vi at det var tre hunnløver og sju løveunger. Vi klatret opp på taket på bilen for å få bedre bilder, avstanden var stor. Så hørte vi snøft fra elvekanten. Det var hannløven som holdt ungene unna matfatet, fortalte Omari – guiden vår. Vi ventet og ventet på at hannløven skulle vise seg, men etter hvert måtte vi gi opp og dra videre. Vi syntes likevel vi hadde vært heldige som hadde fått sett både løver og leopard allerede. Resten av dagen så vi omtrent de samme dyrene som tidligere. Utpå dagen dro vi tilbake til campen for å pakke, vi skulle dra tilbake til Ngorongorokrateret for å campe der. Etter et kvarters kjøring punkterte vi.. Heldigvis har hver bil to reservehjul. Så vi skiftet hjul og kjørte videre, En liten kilometer lenger bort punkterte vi igjen. Vi spurte Omari om vi skulle gå ut av bilen igjen, men han svarte at vi burde vente med det helt til vi måtte.. Vi hadde nemlig punktert midt i et løveområde.. to safarifolk var opptatte med å skifte hjul, mens fire hvite jenter speidet i hver sin retning etter løver. Ingen å se, så vi kjørte i full fart videre. Vi var seint ute mtp fristen for å være ute av Serengetiområdet var passert for over en time siden.

Vi passerte en hyene på andre siden av grøfta og så en annen skikkelse i veikanten. Vi trodde det var enda en hyene. Det var det ikke. Jeg trodde vi skulle kjøre på skapningen, med den farten vi hadde og det virket ikke som om sjåføren hadde sett det vi i baksetet så. Idet vi passerte klarte hjernen å oppfatte hva det var, jentene gispet mens jeg ropte ”Cheetaaaaaa!” Sjåføren, ganske likegyldig: ”cheeta?” Jentene: ”YES!!!” Sjåføren hev seg på bremsene, satte bilen i revers og rygget 30 meter. Geparden er sjelden å se på safari, men der gikk den altså, over veien og fortsatte luskingen over sletten. Vi knipset ivrig mens den gikk. Akkurat som det skulle være på kommando, stoppet den, snudde seg mot oss og stod i noen sekunder for å betrakte tilskuerne, før den lusket likegyldig videre. Meget spesiell opplevelse, vi hadde høy puls og topp stemning resten av bilturen til Ngorongorokrateret.



Vi slo leir på en camp i kratersiden. I middagstida fikk vi besøk av en 70år gammel tørst elefant. Han drakk av vanntanken til campen. Omari fortalte at den pleide å gå opp av krateret på kveldstid, for å komme å drikke av vannet. Antakelig blir elefanter litt kresne på vannkvaliteten ettersom de blir eldre…



Siste safaridag, mandag, og vi skulle bruke noen timer i Ngorongorokrateret. Nede i krateret måtte vi skifte dekk igjen, fordi vi hadde punktert… Så det tok litt tid. Igjen. Men etter en liten stund var vi klar for nye dyreopplevelser. Vi kjørte litt rundt og så de samme dyrene som tidligere, men nå var de helt innpå bilene.. Hyenen krysset ikke veien, den gikk etter veien.. Etter litt kjøring så vi en bil som var ute på sletten, utenfor vei. Omari fortalte at det var en ”ranger”, som fulgte biler med spesiell tillatelse til å kjøre hvor de ville. Derfor var det nok noe spesielt der de sto. Vi kjørte dit. Det var en hann løve.. og en til. Rangeren kjørte videre etter en stund og da fikk vi sett løvene bedre. Så gikk det 30 sekunder før den ene løven reiste seg. Så begynte den å gå, i mot oss. Så gikk løven mot bilen, nærmere og nærmere. Den gikk over grøfta, opp på veien, på baksiden av bilen, fulgte bilsiden og la seg rett ned. Hadde vi ville kunne vi ha stukket hånda ut av vinduet og tatt på ryggen. Så kom den andre løven etter, men den la seg foran bilen vår. Omari har hele turen sagt: hakuna matata, ikke’no problem, men nå sa han: Matata, problem. For nå kunne vi ikke kjøre noe sted før de bestemte seg for å gå.. Så da stod vi der da, bilen med fire hviskende jenter som to hannløver hadde omringet. Det ble mange bilder av det. Etter hvert flyttet de seg til noen andre biler, før de gikk videre bortover sletta. Senere så vi to hunnløver som gjorde akkurat det samme, lå ved bilene. Nok en veldig spesiell opplevelse i Afrika, og helt unormal dyreoppførsel. Men utrolig spennende!



Det siste vi gjorde før vi forlot Ngorongorokrateret var å punktere på tur opp av krateret, på tur til verkstedet. Det var den fjerde, og siste, punkteringen på turen. Vi vendte snuten sørover igjen og kjørte tilbake til Arusha for overnatting. Tirsdag tok vi bussen til Tanga, en liten kystby 5 timer fra Dar es Salaam. Der fikk vi bada og slappet av, onsdag på stranda ved The Yacht Club, torsdag på sandbanktur med Ellen, ei norsk jente som driver safarifirmaet vi reiste med. Spiste god mat alle dagene, bodde billig og kosa oss. Delfiner så vi også.



Fredag tok vi bussen hjem til Dar. Lørdag deltok vi på den årlige Swimming galla’en til skolen vi er i praksis ved. Det var ulike konkurranser i bassenget, for de aller fleste klassene. Litt Harry Potter- følelse, siden det var ”hus” som konkurrerte, ikke klasser. Det endte med at Ida og jeg stilte i ”lærer-mot- foreldre- klassen”, hvor vi begge gjorde en fenomenal innsats for de vilkårlige husene vi representerte. Det skal sies at ingen andre lærere deltok, ei heller foreldre. Kun elever som stilte i foreldrenes sted.
Alt vel i Afrika! No hurry!