Nest siste fredag i praksis tok vi med en hel klasse på stranda, for å gjøre noe annerledes. Det satte både barn og voksne stor pris på. Tror ikke det er kultur for utflukter og turer her, noen av lærerne og foreldrene mener at barna ikke kan være ute i løpet av skoledagen, da blir barna nemlig syke.. Da er det mye bedre å holde små barn inne på et lite klasserom, hvor de ikke får lov til å gjøre annet enn å sitte stille på matta og leke med den leken de har valgt, eller gjøre alfabetoppgaver i arbeidsboka.
Så ut på tur, aldri sur. 18 barn, 2 lærere og 4 studenter på tur i skolens minibuss. Vel framme på stranda fikk barna leke og plukke skjell, vasse i vannkanten og spise matpakke. Matpakkekulturen her er også en litt annen enn i Norge, innholdet i matboksene her består av chips, vårruller, sambosa, stekt egg eller rett og slett en pose med potetgull, en KitKat- sjokolade eller en brusboks. Vi hadde med vannmelon og banan og det ble like populært. På veien hjem var det stille i bussen, barna satt med store smil, det var tydelig at dette var en bra opplevelse for dem. Da er det også verdt å nevne at disse barna kommer fra, stort sett, rike og velstående familier. Likevel er det noe så lite som skal til for å gjøre de glade. Det kan hende at det ikke er noen kultur for å dra på stranda og leke.
Mandag og tirsdag hadde vi etterarbeid, barna fikk lage akvarium av en stor pappeske. Barna fikk klippe, lime og male. Det var trivsel!
Søndag dro vi til kirken for en ny tanzaniansk opplevelse! Koret var allerede i gang da vi kom, solosang og korsang, og vi tenkte: ”Dette blir en fin gudstjeneste..” Så var det slutt på synging og trivelige greier, nå var det tid for messing, bønn og slikt. I de neste 2,5 timene skjønte vi ingenting, annet enn at høytalerne i dette lokalet er sprengt med god grunn. Først pratet en mann på engelsk, så oversatte tolken til swahili. Etter ble det motsatt, først en setning på swahili, så oversettelse på engelsk, men før han rakk å bli ferdig ble han avbrutt av han som prata swahili. Så alt fløt sammen og ble bare bråk. Mot slutten av den tredje timen tok alle fram svettekluten sin, holdt den opp mot taket, lukka øynene, så la de kluten på hodet mens presten ba. Ble litt vanskelig å holde latteren tilbake i det man står midt i en klynge med mennesker med svetteklut på hodet, litt uvitende om hva man selv holder på med. For sikkerhetsskyld la vi kluten på hodet vi og.. Har vi ikke fått en velsignet svetteklut nå, så vet ikke jeg hvordan man skal skaffe en..
Fredag sa vi farvel til alle lærere og barn på praksisskolen. Det er fint å være ferdig der, men det var vanskelig å dra fra barna. De fikk litt formingsutstyr og to story-books fra oss, slik at det kan bli litt variasjon i historielesinga. Nå venter vi på praksisplass på et barnehjem de siste ukene før påske.
I helga var vi ute og testet livet i Dar es Salaam. Her holder man seg ikke på et sted, så vi var innom 3 steder før det ble tid for å se seg hjemover. Ellers har vi vært i Kariakoo, sentrum av Dar og sett i shoppinggatene. Masse folk.
Nå holder vi til i Kigamboni, på Mikadi beach camp, hvor vi var tidligere i vinter. Her skriver vi rapporter og oppgaver, har strøm, vann i springen og ikke minst: internett! Vi har fått pratet med kjentfolk på Skype og oppdatert oss på facebook. Vi har det flott! I morgen drar vi tilbake til Mbezi. Vet ikke om det er så flott.. Men det er en del av afrikaopplevelsen det også, ville ikke vært det foruten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar