Da er vi kommet til april. Tida går kjempefort, det er faktisk bare tre uker til vi er hjemme igjen.
Nest siste fredag i praksis tok vi med en hel klasse på stranda, for å gjøre noe annerledes. Det satte både barn og voksne stor pris på. Tror ikke det er kultur for utflukter og turer her, noen av lærerne og foreldrene mener at barna ikke kan være ute i løpet av skoledagen, da blir barna nemlig syke.. Da er det mye bedre å holde små barn inne på et lite klasserom, hvor de ikke får lov til å gjøre annet enn å sitte stille på matta og leke med den leken de har valgt, eller gjøre alfabetoppgaver i arbeidsboka.



Så ut på tur, aldri sur. 18 barn, 2 lærere og 4 studenter på tur i skolens minibuss. Vel framme på stranda fikk barna leke og plukke skjell, vasse i vannkanten og spise matpakke. Matpakkekulturen her er også en litt annen enn i Norge, innholdet i matboksene her består av chips, vårruller, sambosa, stekt egg eller rett og slett en pose med potetgull, en KitKat- sjokolade eller en brusboks. Vi hadde med vannmelon og banan og det ble like populært. På veien hjem var det stille i bussen, barna satt med store smil, det var tydelig at dette var en bra opplevelse for dem. Da er det også verdt å nevne at disse barna kommer fra, stort sett, rike og velstående familier. Likevel er det noe så lite som skal til for å gjøre de glade. Det kan hende at det ikke er noen kultur for å dra på stranda og leke.
Mandag og tirsdag hadde vi etterarbeid, barna fikk lage akvarium av en stor pappeske. Barna fikk klippe, lime og male. Det var trivsel!



Søndag dro vi til kirken for en ny tanzaniansk opplevelse! Koret var allerede i gang da vi kom, solosang og korsang, og vi tenkte: ”Dette blir en fin gudstjeneste..” Så var det slutt på synging og trivelige greier, nå var det tid for messing, bønn og slikt. I de neste 2,5 timene skjønte vi ingenting, annet enn at høytalerne i dette lokalet er sprengt med god grunn. Først pratet en mann på engelsk, så oversatte tolken til swahili. Etter ble det motsatt, først en setning på swahili, så oversettelse på engelsk, men før han rakk å bli ferdig ble han avbrutt av han som prata swahili. Så alt fløt sammen og ble bare bråk. Mot slutten av den tredje timen tok alle fram svettekluten sin, holdt den opp mot taket, lukka øynene, så la de kluten på hodet mens presten ba. Ble litt vanskelig å holde latteren tilbake i det man står midt i en klynge med mennesker med svetteklut på hodet, litt uvitende om hva man selv holder på med. For sikkerhetsskyld la vi kluten på hodet vi og.. Har vi ikke fått en velsignet svetteklut nå, så vet ikke jeg hvordan man skal skaffe en..

Fredag sa vi farvel til alle lærere og barn på praksisskolen. Det er fint å være ferdig der, men det var vanskelig å dra fra barna. De fikk litt formingsutstyr og to story-books fra oss, slik at det kan bli litt variasjon i historielesinga. Nå venter vi på praksisplass på et barnehjem de siste ukene før påske.

I helga var vi ute og testet livet i Dar es Salaam. Her holder man seg ikke på et sted, så vi var innom 3 steder før det ble tid for å se seg hjemover. Ellers har vi vært i Kariakoo, sentrum av Dar og sett i shoppinggatene. Masse folk.
Nå holder vi til i Kigamboni, på Mikadi beach camp, hvor vi var tidligere i vinter. Her skriver vi rapporter og oppgaver, har strøm, vann i springen og ikke minst: internett! Vi har fått pratet med kjentfolk på Skype og oppdatert oss på facebook. Vi har det flott! I morgen drar vi tilbake til Mbezi. Vet ikke om det er så flott.. Men det er en del av afrikaopplevelsen det også, ville ikke vært det foruten!

Safari referat

Nå er det tre uker siden safarien, men det kan vel være verdt å skrive om den likevel.

På torsdag reiste vi til Arusha, litt nord for Moshi, en busstur på 10 timer. Natt til fredag bodde vi på hotell og fredag startet safarituren vår. Vi dro sammen med studentene i Korogwe, så vi var åtte til sammen, en gutt og sju jabbsjurer. Vi kjørte to biler, Landcruisere med takluke.
I Lake Manyara var det mange dyr, aper, giraffer, zebraer, flodhester, antiloper, fugler, gnu og elefant. Elefantmøtet var dagens høydepunkt, den kom gående mot bilen for å finne brukbart gress, stoppet 3 meter unna og spiste det den hadde funnet. Må nok innrømme at pulsen var ganske høy på det tidspunktet. Det var en 30 år gammel dame, hun fikk navnet Laura.



Den natten la vi på et gjestehus ved Lake Manyara, lørdag startet vi ferden til Serengeti. For å komme til Serengeti må man igjennom Ngorongorokrateret. Turen tok ganske mange timer og det var mest sand å se etter at vi hadde passert krateret. Inne i Serengetiområdet var det enda mer dyr, men her måtte vi lete litt mer etter dem. Vi så de samme dyrene som fredag, bare i større flokker og nærmere. Vi så en leopard som lata seg i et tre og en flokk hunn-løver som lata seg ved siden av et tre. Hyener og vortesvin løp over veien like foran bilen, det samme med gazeller, antiloper og zebra. Den kvelden skulle vi sove i telt. Spennende, her var det advarsler på campen om at man ikke skulle forlate området pga sikkerhet. Jeg tror det var vakter på campen, så vi følte oss så trygge som man kan føle seg midt inne i løvens territorium. Like før middag tok vi en liten runde med bilen, en gnuflokk på ca 300 dyr hold sammen med en zebraflokk på ca 100 like utenfor campen. Når 400 dyr løper, da høres det.. Plutselig var vi omringet av gnu og zebra, snøftende og kvinende. De var obs på trusler, så vi kom ikke som noen overraskelse på dem. Vi ventet i spenning på hva som skulle skje, kanskje kom det en løve? Det var i jakttida for hunnløvene, så vi ventet og ventet. Etter en liten time kjørte vi tilbake, vi så ingen løve, men en nydelig solnedgang over Serengetis sletter.



Vi hørte snøft og kvin hele natten, akkompagnert av hyenehyl og løvebrøl. Tidlig på morgenen hørte vi flokken forlate området, trampelyden hørtes lenge. Det var jakt-tid for løven. Hyenene var ute etter en smaksprøve. Vi fikk frokost og satte oss spente inn i bilen for dag 3 av safarien. Vi kjørte litt rundt før vi stoppet ved en elv. På den andre siden lå løvemor og voktet på barna. Etter hvert så vi at det var tre hunnløver og sju løveunger. Vi klatret opp på taket på bilen for å få bedre bilder, avstanden var stor. Så hørte vi snøft fra elvekanten. Det var hannløven som holdt ungene unna matfatet, fortalte Omari – guiden vår. Vi ventet og ventet på at hannløven skulle vise seg, men etter hvert måtte vi gi opp og dra videre. Vi syntes likevel vi hadde vært heldige som hadde fått sett både løver og leopard allerede. Resten av dagen så vi omtrent de samme dyrene som tidligere. Utpå dagen dro vi tilbake til campen for å pakke, vi skulle dra tilbake til Ngorongorokrateret for å campe der. Etter et kvarters kjøring punkterte vi.. Heldigvis har hver bil to reservehjul. Så vi skiftet hjul og kjørte videre, En liten kilometer lenger bort punkterte vi igjen. Vi spurte Omari om vi skulle gå ut av bilen igjen, men han svarte at vi burde vente med det helt til vi måtte.. Vi hadde nemlig punktert midt i et løveområde.. to safarifolk var opptatte med å skifte hjul, mens fire hvite jenter speidet i hver sin retning etter løver. Ingen å se, så vi kjørte i full fart videre. Vi var seint ute mtp fristen for å være ute av Serengetiområdet var passert for over en time siden.

Vi passerte en hyene på andre siden av grøfta og så en annen skikkelse i veikanten. Vi trodde det var enda en hyene. Det var det ikke. Jeg trodde vi skulle kjøre på skapningen, med den farten vi hadde og det virket ikke som om sjåføren hadde sett det vi i baksetet så. Idet vi passerte klarte hjernen å oppfatte hva det var, jentene gispet mens jeg ropte ”Cheetaaaaaa!” Sjåføren, ganske likegyldig: ”cheeta?” Jentene: ”YES!!!” Sjåføren hev seg på bremsene, satte bilen i revers og rygget 30 meter. Geparden er sjelden å se på safari, men der gikk den altså, over veien og fortsatte luskingen over sletten. Vi knipset ivrig mens den gikk. Akkurat som det skulle være på kommando, stoppet den, snudde seg mot oss og stod i noen sekunder for å betrakte tilskuerne, før den lusket likegyldig videre. Meget spesiell opplevelse, vi hadde høy puls og topp stemning resten av bilturen til Ngorongorokrateret.



Vi slo leir på en camp i kratersiden. I middagstida fikk vi besøk av en 70år gammel tørst elefant. Han drakk av vanntanken til campen. Omari fortalte at den pleide å gå opp av krateret på kveldstid, for å komme å drikke av vannet. Antakelig blir elefanter litt kresne på vannkvaliteten ettersom de blir eldre…



Siste safaridag, mandag, og vi skulle bruke noen timer i Ngorongorokrateret. Nede i krateret måtte vi skifte dekk igjen, fordi vi hadde punktert… Så det tok litt tid. Igjen. Men etter en liten stund var vi klar for nye dyreopplevelser. Vi kjørte litt rundt og så de samme dyrene som tidligere, men nå var de helt innpå bilene.. Hyenen krysset ikke veien, den gikk etter veien.. Etter litt kjøring så vi en bil som var ute på sletten, utenfor vei. Omari fortalte at det var en ”ranger”, som fulgte biler med spesiell tillatelse til å kjøre hvor de ville. Derfor var det nok noe spesielt der de sto. Vi kjørte dit. Det var en hann løve.. og en til. Rangeren kjørte videre etter en stund og da fikk vi sett løvene bedre. Så gikk det 30 sekunder før den ene løven reiste seg. Så begynte den å gå, i mot oss. Så gikk løven mot bilen, nærmere og nærmere. Den gikk over grøfta, opp på veien, på baksiden av bilen, fulgte bilsiden og la seg rett ned. Hadde vi ville kunne vi ha stukket hånda ut av vinduet og tatt på ryggen. Så kom den andre løven etter, men den la seg foran bilen vår. Omari har hele turen sagt: hakuna matata, ikke’no problem, men nå sa han: Matata, problem. For nå kunne vi ikke kjøre noe sted før de bestemte seg for å gå.. Så da stod vi der da, bilen med fire hviskende jenter som to hannløver hadde omringet. Det ble mange bilder av det. Etter hvert flyttet de seg til noen andre biler, før de gikk videre bortover sletta. Senere så vi to hunnløver som gjorde akkurat det samme, lå ved bilene. Nok en veldig spesiell opplevelse i Afrika, og helt unormal dyreoppførsel. Men utrolig spennende!



Det siste vi gjorde før vi forlot Ngorongorokrateret var å punktere på tur opp av krateret, på tur til verkstedet. Det var den fjerde, og siste, punkteringen på turen. Vi vendte snuten sørover igjen og kjørte tilbake til Arusha for overnatting. Tirsdag tok vi bussen til Tanga, en liten kystby 5 timer fra Dar es Salaam. Der fikk vi bada og slappet av, onsdag på stranda ved The Yacht Club, torsdag på sandbanktur med Ellen, ei norsk jente som driver safarifirmaet vi reiste med. Spiste god mat alle dagene, bodde billig og kosa oss. Delfiner så vi også.



Fredag tok vi bussen hjem til Dar. Lørdag deltok vi på den årlige Swimming galla’en til skolen vi er i praksis ved. Det var ulike konkurranser i bassenget, for de aller fleste klassene. Litt Harry Potter- følelse, siden det var ”hus” som konkurrerte, ikke klasser. Det endte med at Ida og jeg stilte i ”lærer-mot- foreldre- klassen”, hvor vi begge gjorde en fenomenal innsats for de vilkårlige husene vi representerte. Det skal sies at ingen andre lærere deltok, ei heller foreldre. Kun elever som stilte i foreldrenes sted.
Alt vel i Afrika! No hurry!

Fra februar til mars..

Nå er det 4 uker siden Kilimanjaroturen og vi har fått vasket opp og pakket sammen ullundertøy, boblejakke, lue, balaclava og votter, og har tatt i bruk shorts og bikini igjen. Kjenner at jeg ikke helt forstår at jeg har vært på toppen av Kilimanjaro, det er så mange inntrykk her at det går nok ikke opp for meg før jeg har kommet hjem og har fått tenkt på hva jeg har opplevd.

Ukene går fort. Noen av oss har, helsemessig sett, hatt bedre dager enn andre, men det virker å gå på skift. Ellers har vi hatt en ny klasse i to uker. Jeg har vært i 1. klasse – altså 7- 8åringer. Det er utfordrende å lede undervisning til denne aldersgruppa, særlig med tanke på at disse barna er over barnehagealder. Ikke nok med det, denne uka ble vi vurdert av verts- colleget. Det gikk vel greit med oss alle sammen. De siste to ukene har jeg vært i småklassen, 2-åringer som teller til 20 og kan hele alfabetet. Ikke helt norsk pedagogikk i forhold til tilsnakk og straff heller… Vanskelig å se, en gang endte det med at jeg tok med meg jenta ut, før læreren rakk å slå enda mer. Hadde en lang diskusjon med læreren etterpå, vet ikke helt om de forstår hva annet de kan gjøre. Forhåpentligvis ser de at man ikke bestandig må slå.

Vi har feiret bursdag! Hurra! =) Middag på kinesisk restaurant, marked i Mwenge og kino etterpå. Harri og Walter kom og møtte oss på samaki samaki og overrasket med et kjempefint masaii-par i tre. Jentene hadde laget krone og dikt – kjempekoselig! Vi feiret med sangria og rose.

Lørdag var vi i badeland, Wet’n Wild. Turistboka skrøt av 22 skiler, vi så 16, noe som i og for seg er helt greit, dersom de hadde vært i drift. Av de som var brukbare, var to åpne, resten var barneskiler. Så vi tok dem.. en lignet magasuget, den andre var ei tunnel- sklie. Det ble vann- volleyball for det meste og det var en fin lørdag. På vei hjem, i trafikk-køa, ble mobilen min stjålet. Røsket ut av hånda mi, av ei hånd gjennom vinduet. Helt ufattelig. Som om ikke det var nok fikk vi motortrøbbel på vei hjem fra utestedet vi var på etterpå. Så da ble det taxi hjem.

Ei helg dro vi med ferje over til Kigamboni, på en campingplass – Mikadi. Der overnattet vi i telt og hele helgen har vi nynnet Tanzanias største hit: Mr. Chocolate flavour med den meget treffende tittelen Oyoyo. Trivelig tur på et virkelig avslappende sted, hvor vi kunne sole oss uten å være en attraksjon for lokalbefolkningen. Der var det flere wazungoer og lokalbefolkning i skjønn forening. Vi dro sammen med fire gutter, men bare to ble igjen. Men, vi ble kjent med to veldig trivelige svensker. Dette er et sted vi vil dra tilbake til. Det virket som en perfekt plass å lese og gjøre skolearbeid på.

Patrick har introdusert oss for mange kamerater, så vi begynner å få en ganske stor omgangskrets. Det gjør at vi trenger litt tid til å treffe dem, både midt i uka og i helgene. Det er foreløpig bare gutter og de synes det er stas å ta oss med rundt omkring her i Dar es Salaam. Noen frierier er det blitt, men jentene har avslått høflig, men bestemt.

Tida går kjempefort, vi har bare 5 uker igjen og vi har lagt planer for nesten alle helgene fram til hjemreise. Vi har bare 2 uker igjen av skolepraksisen, 1 ny klasse. Veldig spesielt å rotere så ofte som vi gjør, vi rekker bare å så vidt bli kjent med barna før vi skal i en ny klasse. Vi har lyst til å ta med en klasse på utflukt en dag, men det blir nok etter safarituren. Vi får se hva vi greier å få gjennomført.

Siste internettnytt er at en av gutta har prøvd sitt eget modem på sin egen mac, hjemme hos oss – og det virka ikke. Vi bor antagelig så avsides til at det ikke er noe god dekning for internett. Derfor har vi funnet en annen løsning. Siden vi kommer på skolen så tidlig som vi gjør, kan vi like gjerne ta med en pc og modemet. Så da har vi en liten mulighet hver dag for å sjekke mail og slikt.

Forrige uke var vi på safari, men det får jeg skrive om neste gang :)

Kilimanjaro - quattro summit!

Hei! Lenge siden jeg har vaert her inne, men naa er jeg tilbake!
Den tredje uka i Afrika la Ida og jeg ut paa eventyr i fjellheimen. Loerdag (uke 2) dro vi med buss fra Dar es Salaam til Moshi (9timer, by the way). Hanne og Inger-Marie var ogsaa med, de var et par dager i Moshi foer de dro og besoekte andre norske studenter i Korogwe.
Ida og jeg hadde destinasjon Kilimanjaro.

Vi startet soendag, ved Marangu Gate og gikk gjennom regnskogen, i regn vel og merke, i 3 - 4 timer. Da kom vi til de foerste hyttene. Vi tok turistruta, den eneste som har solcellepaneldrevne hytter til overnattingsgjestene. Vi var i gruppe med to spanjoler, hvor en av dem kunne bittelitt engelsk.. Mye tegnspraak ble det av det, og desto mer goey!
Dag to gikk vi i 6 timer til Horombo hut.. Noen av oss begynte aa merke hoeyden allerede da.
Dag tre hadde vi hviledag, da gikk vi en 3timerstur, og var oppe paa 4300m, The saddle. Dette gjorde vi for akklimatiseringen. Dag 4 gikk vi i 6 timer opp til Kibo hut og fikk hvilt i noen timer foer vi ble vekket kl 23 slik at vi kunne spise oss gode og mette paa kjeks foer vi startet paa siste etappe opp til toppen. Ved midnattstider startet vi, i maaneskinn. Jeg brukte nesten ikke hodelykta, for det var saa magisk aa gaa i snoen uten kunstig lys. Vi gikk og gikk og gikk... Det var bratt og vi maatte gaa kjempesakte. Ikke meg i mot, jeg var saa tung i kroppen pga hoeyden at jeg klarte ikke aa gaa mer enn 10 skritt foer jeg maatte hvile. Ble veldig andpust og svaert tunge bein. Kl. 07. (5 norsk tid) torsdag var vi pa Gilmans point, 5685 meter. Da var jeg saa sliten at jeg var sikker paa at jeg ikke kunne gaa det siste stykket. Men vel oppe fikk vi se soloppgangen og det ga ny energi. Saa vi fortsatte. Vi fire i gruppa hadde avlagt loefte til hverandre om quattro summit - alle 4 skal paa toppen! Saa vi la ivei de siste 200 hoeydemetrene.. Det tok 2 timer.. Saa kl 9 (7 norsk tid) torsdag morgen naadde vi toppen - 5895m i straalende solskinn! En helt ubeskrivelig opplevelse! Skulle gjerne lagt ut bilder saa dere kan faa se, saa skal proeve aa faa gjort det med en annen pc en gang i loepet av neste uke. Vi var solbrente og glade da vi startet nedturen, for ikke aa snakke om slitne. Men det verste var faktisk nedturen. Det var forferdelig bratt og haaploest aa gaa ordentlig. Knaerne begynte aa varsle etter noen timer, men det var jo langt ned.. Etter aa ha kommet oss ned til Kibo fikk vi servert litt mat og pakket. Saa gikk vi tilbake til Horombo hut og sov over der. Den siste dagen gikk vi fra Horombo til Marangu gate, og tok en natt paa hotell. Loerdag morgen tok vi bussen tilbake til Dar es Salaam, og plukket opp Hanne og Inger-Marie i Korogwe paa veien. 9 nye timer med buss, men det gjorde ingenting. Det var godt aa sitte. Er kjempefornoyd med turen, super gjeng, en fin blanding spanjoler og nordmenn! Tusen takk for turen, Ida, Manuel og Miguel!! =)

Denne uka har vi vaert i praksis. Dagene gaar, men jeg ser utrolig fram til aa vaere ferdig paa skolen. Naa er jeg flyttet til 7- og 8- aaringer, og i morgen (mandag) skal jeg ha matteundervisning.. Ikke helt det samme som norsk barnehage det heller egentlig.. I tillegg kommer det to sensorer fra college her nede som skal vurdere oss. Satser paa at det ordner seg.

Haaper dere alle har det bra hjemme og TUSEN TAKK for alle bursdagshilsener! =) Dagen ble feiret paa kinesisk restaurant etter skolen med MYE mat, marked i Mwenge, god drikke paa Samaki samaki og kino med jentene, Herri og Walter. En trivelig kveld!

Naa er vi i den andre uka av praksisen og vi har startet undervisningen av afrikanske barn, spesielt.. Her er det skole som gjelder, med innslag av lek. Jeg er "teacher Birgitta" og barna virker aa vaere fornoyde med aa ha en muzungo i klassen som kan sitte i sanda og lage kaker med dem. Her foregaar pugging, som gir asossiasjoner til tysk gramatikk paa ungdomsskolen. A - B - C, alle i kor! Vi proever aa trekke inn litt lek i vaare timer, for aa komme litt bort fra denne skolestilen, men laerene liker aa avbryte oss og kjefte paa barna. I klassen min er de 4 og og de skriver, regner og leser.

Vi har laert oss aa leve uten elektrisistet, perioder uten vann i springen og en helt ubrukbar kollektivtrafik. Vi kjoerer det som kalles dalla dalla, altsaa utrangerte Hiace som fylles saa fulle at folk henger og dingler ut doeraapningen. I gaar var vi litt sent ute, vi havnet midt i rush-trafikken. Det som skjedde videre kan bare beskrives som helt villt!! Fullstendig kaos ettersom bilene kom inn paa bussplassen. Folk loep, presset, dyttet og trengte seg inn paa bilene - uten noe som helst tegn til omtanke for noen. Foerstemann til moella.. Vi sto helt handlingslammet paa fortauet og saa paa.. En gutt som stod ved siden av oss sa det slik: "you can wait for 2 hours, or you can fight." Vi bestemte oss for aa fighte. Naar neste buss kom loep vi mot doera, jeg presset meg fram og kom inn i doeraapningen som nr 3 eller 4, der fikk jeg stengt aapningen, slik at de andre kunne komme inn. Med en hel skokk afrikanere pressende mot meg fikk jeg sperret nok til at alle kom inn og da naermest falt jeg inn selv. Alle vi fikk sitteplass. Helt ekstremt. Vi har derfor funnet ut at det er ulurt aa komme til Ubongo paa den tiden og har ingen intensjoner om aa proeve det igjen.

Vi fordeler tiden vaar mellom praksis, skolearbeid og sosiale saker som bading, soling og moete nye mennesker. Vi har blitt kjent med nabojenta som er veldig interessert i aa hoere om Norge. Vi har vaert i Bagamoyo, hvor slavehandelen fant sted. Vi har sett levende krokodiller og badet mye.

Ting gaar bedre og bedre, og Ida og jeg har startet opp-psykingen til fjelltur i helga. Da drar vi til Moshi for aa starte turen opp Kilimanjaro. Planen er aa staa paa toppen paa torsdags morgen, selv om jeg er svaert inneforstaatt med at jeg kanskje maa snu foer toppen. Vi er spente. Inger- Marie og Hanne skal besoeke andre studenter i Korogwe i mens vi gaar i fjellet.

Foerste uka!

Da er vi kommet i gang i Dar es Salaam. Her er det mange nye inntrykk..
Vi bor et stykke fra sentrum og det kan faktisk ta opptil 3 timer en vei. Huset vi bor i er ganske greit, vi deler kjoekken og stue med husverten. Men naa har det seg slik at vi ikke faar internettet der til aa virke, vi har mistet vannet i springen og stroemmen gaar stadig vekk. Adapteret passer ikke til stoepselet paa pc'n saa det blir lite dataarbeid.
Saann sett kunne vi nok tenkt oss aa bo litt naermere skolen, men vi faar se hvordan det utarter seg. Det skal komme en fyr aa se paa agregatet i loepet av helga, african time... Saa kanskje vi har stroem og vann i loepet av neste uke.

Vi startet i praksis paa tirsdag. Jeg er for tiden i en klasse paa 29 elever i 5 - 6 aarsalderen. Dette er ingen barnehage. Her har de timer med regning, skriving, gym og lignende. Veldig forskjellig fra hva vi er vant med hjemme i Norge. Pedagogikken bestaar av trusler til barna og jeg hoerer rykter om ei av laererne som bruker en stokk til aa stikke i de barna som ikke hoerer etter, eller ikke har atferd etter boka. Det skal nemlig ikke ta saa veldig lang tid aa sovne, hvis du aapner oeynene faar du en stokk i siden.
I klassen min er det litt bedre. Men likevel veldig forskjellig. Vi skal vaere to uker i hver klasse, altsaa 8 uker til sammen. Deretter skal vi vaere en eller to uker paa barnehjem.

Stranda ligger i gangavstand fra skolen, den er helt hvit og vannet er 40 grader. I lufta er det 30 - 36. Jeg skulle gjerne lagt ut bilder, men satser paa at vi faar fikset internettet hjemme saa jeg slipper aa bruke minnepenna paa disse internettcafe'ene.

Amsterdam - check!

Vi er kommet til Amsterdam! Jeg har forferdelig dårlig batteri, men vi har det bra! =)