Fra februar til mars..

Nå er det 4 uker siden Kilimanjaroturen og vi har fått vasket opp og pakket sammen ullundertøy, boblejakke, lue, balaclava og votter, og har tatt i bruk shorts og bikini igjen. Kjenner at jeg ikke helt forstår at jeg har vært på toppen av Kilimanjaro, det er så mange inntrykk her at det går nok ikke opp for meg før jeg har kommet hjem og har fått tenkt på hva jeg har opplevd.

Ukene går fort. Noen av oss har, helsemessig sett, hatt bedre dager enn andre, men det virker å gå på skift. Ellers har vi hatt en ny klasse i to uker. Jeg har vært i 1. klasse – altså 7- 8åringer. Det er utfordrende å lede undervisning til denne aldersgruppa, særlig med tanke på at disse barna er over barnehagealder. Ikke nok med det, denne uka ble vi vurdert av verts- colleget. Det gikk vel greit med oss alle sammen. De siste to ukene har jeg vært i småklassen, 2-åringer som teller til 20 og kan hele alfabetet. Ikke helt norsk pedagogikk i forhold til tilsnakk og straff heller… Vanskelig å se, en gang endte det med at jeg tok med meg jenta ut, før læreren rakk å slå enda mer. Hadde en lang diskusjon med læreren etterpå, vet ikke helt om de forstår hva annet de kan gjøre. Forhåpentligvis ser de at man ikke bestandig må slå.

Vi har feiret bursdag! Hurra! =) Middag på kinesisk restaurant, marked i Mwenge og kino etterpå. Harri og Walter kom og møtte oss på samaki samaki og overrasket med et kjempefint masaii-par i tre. Jentene hadde laget krone og dikt – kjempekoselig! Vi feiret med sangria og rose.

Lørdag var vi i badeland, Wet’n Wild. Turistboka skrøt av 22 skiler, vi så 16, noe som i og for seg er helt greit, dersom de hadde vært i drift. Av de som var brukbare, var to åpne, resten var barneskiler. Så vi tok dem.. en lignet magasuget, den andre var ei tunnel- sklie. Det ble vann- volleyball for det meste og det var en fin lørdag. På vei hjem, i trafikk-køa, ble mobilen min stjålet. Røsket ut av hånda mi, av ei hånd gjennom vinduet. Helt ufattelig. Som om ikke det var nok fikk vi motortrøbbel på vei hjem fra utestedet vi var på etterpå. Så da ble det taxi hjem.

Ei helg dro vi med ferje over til Kigamboni, på en campingplass – Mikadi. Der overnattet vi i telt og hele helgen har vi nynnet Tanzanias største hit: Mr. Chocolate flavour med den meget treffende tittelen Oyoyo. Trivelig tur på et virkelig avslappende sted, hvor vi kunne sole oss uten å være en attraksjon for lokalbefolkningen. Der var det flere wazungoer og lokalbefolkning i skjønn forening. Vi dro sammen med fire gutter, men bare to ble igjen. Men, vi ble kjent med to veldig trivelige svensker. Dette er et sted vi vil dra tilbake til. Det virket som en perfekt plass å lese og gjøre skolearbeid på.

Patrick har introdusert oss for mange kamerater, så vi begynner å få en ganske stor omgangskrets. Det gjør at vi trenger litt tid til å treffe dem, både midt i uka og i helgene. Det er foreløpig bare gutter og de synes det er stas å ta oss med rundt omkring her i Dar es Salaam. Noen frierier er det blitt, men jentene har avslått høflig, men bestemt.

Tida går kjempefort, vi har bare 5 uker igjen og vi har lagt planer for nesten alle helgene fram til hjemreise. Vi har bare 2 uker igjen av skolepraksisen, 1 ny klasse. Veldig spesielt å rotere så ofte som vi gjør, vi rekker bare å så vidt bli kjent med barna før vi skal i en ny klasse. Vi har lyst til å ta med en klasse på utflukt en dag, men det blir nok etter safarituren. Vi får se hva vi greier å få gjennomført.

Siste internettnytt er at en av gutta har prøvd sitt eget modem på sin egen mac, hjemme hos oss – og det virka ikke. Vi bor antagelig så avsides til at det ikke er noe god dekning for internett. Derfor har vi funnet en annen løsning. Siden vi kommer på skolen så tidlig som vi gjør, kan vi like gjerne ta med en pc og modemet. Så da har vi en liten mulighet hver dag for å sjekke mail og slikt.

Forrige uke var vi på safari, men det får jeg skrive om neste gang :)

Kilimanjaro - quattro summit!

Hei! Lenge siden jeg har vaert her inne, men naa er jeg tilbake!
Den tredje uka i Afrika la Ida og jeg ut paa eventyr i fjellheimen. Loerdag (uke 2) dro vi med buss fra Dar es Salaam til Moshi (9timer, by the way). Hanne og Inger-Marie var ogsaa med, de var et par dager i Moshi foer de dro og besoekte andre norske studenter i Korogwe.
Ida og jeg hadde destinasjon Kilimanjaro.

Vi startet soendag, ved Marangu Gate og gikk gjennom regnskogen, i regn vel og merke, i 3 - 4 timer. Da kom vi til de foerste hyttene. Vi tok turistruta, den eneste som har solcellepaneldrevne hytter til overnattingsgjestene. Vi var i gruppe med to spanjoler, hvor en av dem kunne bittelitt engelsk.. Mye tegnspraak ble det av det, og desto mer goey!
Dag to gikk vi i 6 timer til Horombo hut.. Noen av oss begynte aa merke hoeyden allerede da.
Dag tre hadde vi hviledag, da gikk vi en 3timerstur, og var oppe paa 4300m, The saddle. Dette gjorde vi for akklimatiseringen. Dag 4 gikk vi i 6 timer opp til Kibo hut og fikk hvilt i noen timer foer vi ble vekket kl 23 slik at vi kunne spise oss gode og mette paa kjeks foer vi startet paa siste etappe opp til toppen. Ved midnattstider startet vi, i maaneskinn. Jeg brukte nesten ikke hodelykta, for det var saa magisk aa gaa i snoen uten kunstig lys. Vi gikk og gikk og gikk... Det var bratt og vi maatte gaa kjempesakte. Ikke meg i mot, jeg var saa tung i kroppen pga hoeyden at jeg klarte ikke aa gaa mer enn 10 skritt foer jeg maatte hvile. Ble veldig andpust og svaert tunge bein. Kl. 07. (5 norsk tid) torsdag var vi pa Gilmans point, 5685 meter. Da var jeg saa sliten at jeg var sikker paa at jeg ikke kunne gaa det siste stykket. Men vel oppe fikk vi se soloppgangen og det ga ny energi. Saa vi fortsatte. Vi fire i gruppa hadde avlagt loefte til hverandre om quattro summit - alle 4 skal paa toppen! Saa vi la ivei de siste 200 hoeydemetrene.. Det tok 2 timer.. Saa kl 9 (7 norsk tid) torsdag morgen naadde vi toppen - 5895m i straalende solskinn! En helt ubeskrivelig opplevelse! Skulle gjerne lagt ut bilder saa dere kan faa se, saa skal proeve aa faa gjort det med en annen pc en gang i loepet av neste uke. Vi var solbrente og glade da vi startet nedturen, for ikke aa snakke om slitne. Men det verste var faktisk nedturen. Det var forferdelig bratt og haaploest aa gaa ordentlig. Knaerne begynte aa varsle etter noen timer, men det var jo langt ned.. Etter aa ha kommet oss ned til Kibo fikk vi servert litt mat og pakket. Saa gikk vi tilbake til Horombo hut og sov over der. Den siste dagen gikk vi fra Horombo til Marangu gate, og tok en natt paa hotell. Loerdag morgen tok vi bussen tilbake til Dar es Salaam, og plukket opp Hanne og Inger-Marie i Korogwe paa veien. 9 nye timer med buss, men det gjorde ingenting. Det var godt aa sitte. Er kjempefornoyd med turen, super gjeng, en fin blanding spanjoler og nordmenn! Tusen takk for turen, Ida, Manuel og Miguel!! =)

Denne uka har vi vaert i praksis. Dagene gaar, men jeg ser utrolig fram til aa vaere ferdig paa skolen. Naa er jeg flyttet til 7- og 8- aaringer, og i morgen (mandag) skal jeg ha matteundervisning.. Ikke helt det samme som norsk barnehage det heller egentlig.. I tillegg kommer det to sensorer fra college her nede som skal vurdere oss. Satser paa at det ordner seg.

Haaper dere alle har det bra hjemme og TUSEN TAKK for alle bursdagshilsener! =) Dagen ble feiret paa kinesisk restaurant etter skolen med MYE mat, marked i Mwenge, god drikke paa Samaki samaki og kino med jentene, Herri og Walter. En trivelig kveld!

Naa er vi i den andre uka av praksisen og vi har startet undervisningen av afrikanske barn, spesielt.. Her er det skole som gjelder, med innslag av lek. Jeg er "teacher Birgitta" og barna virker aa vaere fornoyde med aa ha en muzungo i klassen som kan sitte i sanda og lage kaker med dem. Her foregaar pugging, som gir asossiasjoner til tysk gramatikk paa ungdomsskolen. A - B - C, alle i kor! Vi proever aa trekke inn litt lek i vaare timer, for aa komme litt bort fra denne skolestilen, men laerene liker aa avbryte oss og kjefte paa barna. I klassen min er de 4 og og de skriver, regner og leser.

Vi har laert oss aa leve uten elektrisistet, perioder uten vann i springen og en helt ubrukbar kollektivtrafik. Vi kjoerer det som kalles dalla dalla, altsaa utrangerte Hiace som fylles saa fulle at folk henger og dingler ut doeraapningen. I gaar var vi litt sent ute, vi havnet midt i rush-trafikken. Det som skjedde videre kan bare beskrives som helt villt!! Fullstendig kaos ettersom bilene kom inn paa bussplassen. Folk loep, presset, dyttet og trengte seg inn paa bilene - uten noe som helst tegn til omtanke for noen. Foerstemann til moella.. Vi sto helt handlingslammet paa fortauet og saa paa.. En gutt som stod ved siden av oss sa det slik: "you can wait for 2 hours, or you can fight." Vi bestemte oss for aa fighte. Naar neste buss kom loep vi mot doera, jeg presset meg fram og kom inn i doeraapningen som nr 3 eller 4, der fikk jeg stengt aapningen, slik at de andre kunne komme inn. Med en hel skokk afrikanere pressende mot meg fikk jeg sperret nok til at alle kom inn og da naermest falt jeg inn selv. Alle vi fikk sitteplass. Helt ekstremt. Vi har derfor funnet ut at det er ulurt aa komme til Ubongo paa den tiden og har ingen intensjoner om aa proeve det igjen.

Vi fordeler tiden vaar mellom praksis, skolearbeid og sosiale saker som bading, soling og moete nye mennesker. Vi har blitt kjent med nabojenta som er veldig interessert i aa hoere om Norge. Vi har vaert i Bagamoyo, hvor slavehandelen fant sted. Vi har sett levende krokodiller og badet mye.

Ting gaar bedre og bedre, og Ida og jeg har startet opp-psykingen til fjelltur i helga. Da drar vi til Moshi for aa starte turen opp Kilimanjaro. Planen er aa staa paa toppen paa torsdags morgen, selv om jeg er svaert inneforstaatt med at jeg kanskje maa snu foer toppen. Vi er spente. Inger- Marie og Hanne skal besoeke andre studenter i Korogwe i mens vi gaar i fjellet.

Foerste uka!

Da er vi kommet i gang i Dar es Salaam. Her er det mange nye inntrykk..
Vi bor et stykke fra sentrum og det kan faktisk ta opptil 3 timer en vei. Huset vi bor i er ganske greit, vi deler kjoekken og stue med husverten. Men naa har det seg slik at vi ikke faar internettet der til aa virke, vi har mistet vannet i springen og stroemmen gaar stadig vekk. Adapteret passer ikke til stoepselet paa pc'n saa det blir lite dataarbeid.
Saann sett kunne vi nok tenkt oss aa bo litt naermere skolen, men vi faar se hvordan det utarter seg. Det skal komme en fyr aa se paa agregatet i loepet av helga, african time... Saa kanskje vi har stroem og vann i loepet av neste uke.

Vi startet i praksis paa tirsdag. Jeg er for tiden i en klasse paa 29 elever i 5 - 6 aarsalderen. Dette er ingen barnehage. Her har de timer med regning, skriving, gym og lignende. Veldig forskjellig fra hva vi er vant med hjemme i Norge. Pedagogikken bestaar av trusler til barna og jeg hoerer rykter om ei av laererne som bruker en stokk til aa stikke i de barna som ikke hoerer etter, eller ikke har atferd etter boka. Det skal nemlig ikke ta saa veldig lang tid aa sovne, hvis du aapner oeynene faar du en stokk i siden.
I klassen min er det litt bedre. Men likevel veldig forskjellig. Vi skal vaere to uker i hver klasse, altsaa 8 uker til sammen. Deretter skal vi vaere en eller to uker paa barnehjem.

Stranda ligger i gangavstand fra skolen, den er helt hvit og vannet er 40 grader. I lufta er det 30 - 36. Jeg skulle gjerne lagt ut bilder, men satser paa at vi faar fikset internettet hjemme saa jeg slipper aa bruke minnepenna paa disse internettcafe'ene.

Amsterdam - check!

Vi er kommet til Amsterdam! Jeg har forferdelig dårlig batteri, men vi har det bra! =)

En kveld og en dag igjen..

Nå har jeg kommet igang med pakkinga, men mangler litt tiltakslyst.
Derimot gir det meg litt glede å se værmeldinga på yr.no som viser at det er behagelige 27 - 31 grader den kommende uka i Dar es Salaam.

Åy-åy-åyåyåyåyåy!

Nå er det bare ei lita uke igjen til vi er på tur til Afrika. På denne tiden er vi i Amsterdam og venter på avgang til Nairobi.
Jentene møttes på Grønn Pepper i Trondheim på torsdag og spiste god mexicansk mat. Det var koselig å treffes og bli litt bedre kjent. Nå får vi tre måneder til å gjøre resten på.

Jeg begynner å kjenne at vi reiser snart. Har startet å pakke til Kilimanjaro, som Ida og jeg har bestemt oss for å gjøre et forsøk på. Vi har ikke bestilt enda, siden vi må avtale med praksisplassen om når det passer best. Ser for oss at det blir februarish, på grunn av regntiden som kommer i mars/april. Ene delen av senga til Åshild er så og si fylt med turklær. Jeg forstår ikke hvorfor det er så mye lettere å pakke til den delen av turen, enn alt det andre.

Det ser jaggu ut som det er regntid i Trøndelag for tida i allefall. Og da forsvinner snøen.. og jeg får ikke gått så mye mer på ski før jeg drar. Men jeg sysselsetter meg med andre ting, deriblant pakking, så tida går likevel. Burde satt meg inn i funksjonene til kameraet, for å få best mulig bilder fra turen, men noe må jeg gjøre på flyet. Sudoku er heller ikke dummen...
God helg!